beredskap

Råd om egenberedskap for virksomheter

10. februar
En avgjørende del av totalforsvaret er å ha et robust samfunn, særlig i møte med sikkerhetspolitisk krise og krig. Virksomheter i både offentlig og privat sektor har en sentral rolle for å holde hjulene i samfunnet i gang. Det er avgjørende at alle er forberedt på ulike hendelser og kriser - også krig. (Kilde: DSB)
    

Åtte råd til virksomheter

Her følger åtte råd til hvordan virksomheter kan styrke sin egenberedskap. Rådene rådene kan brukes som et praktisk utgangspunkt, uavhengig av virksomhetens størrelse og sektor. 
 

1. Ha oppdaterte beredskapsplaner

En oppdatert beredskapsplan, definerte prosedyrer og rutiner gir virksomheten et klart handlingsgrunnlag ved kriser. Det er viktig at planene er kjent i virksomheten og at roller og ansvar er avklart blant personalet. Tydelige roller og ansvar reduserer usikkerhet, sparer tid og øker evnen til å handle raskt og koordinert.
 

2. Identifiser og prioriter kritiske aktiviteter

Kartlegg hvilke produkter, tjenester og prosesser som er avgjørende å opprettholde i ulike krisesituasjoner. Definer hva som er kjerneleveransene- og/eller tjenestene til virksomheten. Tenk igjennom hvordan ressurser skal prioriteres i en krise og vær bevisst på hvilke aktiviteter som kan nedprioriteres eller stanses midlertidig.
 

3. Vurder konsekvenser av redusert drift eller stans

Analyser hvilke følger driftsavbrudd kan få for virksomheten, kunder, samarbeidspartnere og samfunnet. Denne forståelsen er viktig for riktige prioriteringer og for å styrke samfunnets samlede motstandskraft.
 

4. Sikre bemanningsberedskap og fleksibilitet i personell

Vurder hvordan virksomheten kan fungere ved bortfall av personell. Identifiser nøkkelpersonell. Planlegg for omdisponering av ansatte og alternative arbeidsformer (for eksempel hjemmekontor). Få oversikt over hvilke ansatte som kan bli pålagt andre oppgaver, for eksempel i Heimevernet, Sivilforsvaret, eller at det kan være behov for dem som frivillige i hjelpeorganisasjoner. Sørg for å ha et beredskapslager med nok mat, drikke, ekstra klær for en ukes tid og kanskje noen tørrtoaletter til ansatte som må oppholde seg på arbeidsplassen.
 

5. Kartlegg avhengigheter, ressurser og reserveløsninger

Få oversikt over kritiske ressurser som strøm, drivstoff, IT, leveranser og leverandører. Hvordan vil virksomheten håndtere redusert tilgang eller mangel på slike ressurser? Etabler alternative løsninger, beredskapslagre og reserveleverandører der det er nødvendig og mulig.
 

6. Styrk digital sikkerhet

Beskytt digitale verdier og data med gode sikkerhetstiltak som oppdaterte brannmurer, antivirus, to-faktorautentisering, tilgangsstyring og sikkerhetsoppdateringer. Virksomheten bør ha en klar oversikt over hvilke digitale verdier og data som er kritiske for drift, samt oversikt over hvem som har ansvaret for IT-beredskap - både internt og for eventuelle leverandører. Sørg for fysisk kopi av viktige dokumenter.
 

Sikkert.no

Nettsiden sikkert.no driftes av myndighetene i Norge, og er en nasjonal portal med informasjon, råd og veiledning om digital sikkerhet. Nettstedet er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiet, Datatilsynet og Digitaliseringsdirektoratet.
 

7. Planlegg for gjenoppretting av normal drift

Ha en realistisk plan for hvordan og hvor raskt virksomheten kan komme tilbake til normal drift. Definer akseptabel nedetid - både for virksomheten, og for samfunnet.
 

8. Øk kompetansen og øv

Forbered ledelse og ansatte på å håndtere uønskede hendelser, både mindre driftsavvik og mer alvorlige hendelser i krise- eller krigssituasjoner. Gjennomfør systematisk opplæring og jevnlige øvelser der roller, ansvar og rutiner trenes. Sørg for at beredskap er en del av virksomhetens kultur og løpende arbeid, ikke bare et planverk.
 

Øvelser

DSB har laget en rekke ulike diskusjonsøvelser basert på ulike scenarioer som kan ramme din virksomhet. 
Gå til øvelser
 

Planlegge for kontinuitet

Egenberedskapsrådene for næringslivet handler i stor grad om å ha en plan for kontinuitet. Med kontinuitet menes evnen til å sikre vedvarende produksjon og levering av varer og tjenester til tross for forstyrrelser og uønskede hendelser.
 

Å være forberedt på forstyrrelser er viktig for virksomheten selv og alle som er avhengige av varene eller tjenestene den leverer. Virksomheter som har en «plan B» gjør Norge mer robust.
 

I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det særlig viktig at virksomheter med kjerneleveranser av samfunnskritisk betydning har en kontinuitetsplan. For disse kan det være særskilte utfordringer og krav som virksomheten må ta høyde for i sin kontinuitetsplan.
 

DSB har utarbeidet en Veileder i kontinuitetsplanlegging ved høyt personellfravær for virksomheter.

I tillegg har DSB en Kontinuitetsveileder for kommuner som ønsker å være forberedt på konsekvensene av uønskede digitale hendelser. Disse to veilederne kan være nyttige for ulike virksomheter i arbeidet med å styrke egne forberedelser. 
 

Det finnes også standarder for kontinuitetsplanlegging som kan brukes som verktøy der det er hensiktsmessig. Se blant annet:

  • NS-EN ISO 22301:2019:  Sikkerhet og resiliens - Systemer for kontinuitetsledelse - Krav 
  • NS-EN ISO 22313:2020:  Sikkerhet og resiliens — Ledelsessystemer for forretningskontinuitet — Veiledning om bruk av ISO 22301
  • ISO/TS 22317:2021:  Security and resilience — Business continuity management systems — Guidelines for business impact analysis

Myndigheten för civilt försvar i Sverige har også en del veiledning om kontinuitetshåndtering. Denne veiledningen passer godt til norske forhold. 
 

Merknad: Innholdet i denne artikkelen ble oppdatert 5. februar 2026.